Holgeir Skjeies kronikk om fastlegen ble publisert i Fædrelandsvennen mandag 7.mai. Les den i sin helhet her.
Jeg liker ikke ordet fastlege. På meg virker ordet som om jeg er bundet til en pasient slik som husmennene var. Men ordet har festet seg. Og hva det er blitt, kan jeg gå med på. En lege som er der, blir der, og som følger deg og ditt, deg og dine.
De fleste ser jeg ikke ofte. De fleste er friske. Men alle blir syke. En gang i blant. Som regel ordnes det på fastlegekontoret. Av og til må du på sykehuset, og jo eldre du blir, jo oftere må du dit. Men nitti prosent av alle vanlige, polikliniske konsultasjoner mellom befolkningen og legene i det norske helsevesen foregår på fastlegekontorene og på legevakten. Ti prosent på sykehusene og hos private spesialister.
