Økt dødelighet og sykelighet etter akutt rusmiddelforgiftning

Dødeligheten blant pasienter behandlet for akutt rusmiddelforgiftning var åtte ganger høyere enn forventet det første året etter forgiftningen. Sykeligheten var også økt. En av ti pasienter behandlet for rusmiddelforgiftning ble innlagt i psykiatrisk sykehus i løpet av de neste tre månedene, og en tredjedel ble innlagt i somatisk sykehus.

To tredjedeler var i oppfølging etter forgiftningen, flest i de mest utsatte pasientgruppene, med unntak av de boligløse. Selv om oppfølgingen ser ut til å treffe de mest utsatte gruppene, var altså så mange som en av tre uten oppfølging.

Av 1731 pasienter behandlet for akutt rusmiddelforgiftning ved Legevakten i Oslo fra oktober 2011 til september 2012, døde 34 (2,0 %) innen utgangen av 2012. Antallet døde er åtte ganger høyere enn forventet i en norsk befolkning med samme alders- og kjønnsfordeling.

Ni prosent av pasientene ble innlagt i psykiatrisk sykehus de første tre månedene etter rusmiddelforgiftningen. Til sammenligning blir én prosent i befolkningen innlagt i psykiatrisk avdeling i løpet av ett år. En tredjedel av pasientene i undersøkelsen ble innlagt i somatisk sykehus de første tre månedene etter rusmiddelforgiftningen. Vi har ikke direkte sammenlignbare tall for befolkningen ellers, men en tredjedel av Oslos befolkning har kontakt med somatisk spesialisthelsetjeneste i løpet av et helt år, et tall som både omfatter innleggelser og polikliniske kontakter.

De fleste pasientene var menn (66 %), median alder var 33 år, og de vanligste rusmidlene var alkohol (56 %) og opioider (21 %). Seksten prosent ble behandlet for forgiftning mer enn én gang i løpet av året. Så mange som 11 % hadde en alvorlig sinnslidelse, blant 8 % var minst en av forgiftningene et selvmordsforsøk, og 5 % av pasientene var boligløse.

En tredjedel (36 %) av pasientene hadde oppfølging ved psykiatrisk poliklinikk eller ruspoliklinikk, en tredjedel (30 %) hadde fastlegen som høyeste oppfølgingsnivå, mens den siste tredjedelen (34 %) ikke hadde noen medisinsk oppfølging. De fleste pasientene med oppfølging i spesialisthelsetjenesten ble også fulgt opp av fastlegen (70 %). Oppfølging var mest utbredt blant de mest utsatte pasientene; 91 % var i oppfølging blant pasientene der minst en forgiftning var et selvmordsforsøk, 86 % blant dem med alvorlig sinnslidelse, 84 % blant dem som hadde mer enn én forgiftning i løpet av året, og 77 % blant dem som hadde hatt opioidforgiftning. Blant de boligløse var kun 39 % i oppfølging.

Undersøkelsen var et samarbeid mellom Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo, Allmennlegevakten i Helseetaten i Oslo kommune og Akuttmedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus. Undersøkelsen ble finansiert av Allmennmedisinsk forskningsfond. I tillegg til data samlet inn ved Legevakten i Oslo ble det hentet data fra Dødsårsakregisteret, Norsk Pasientregister og Helseøkonomiforvaltningens database for kontroll og utbetaling av helserefusjon.

Odd Martin Vallersnes, Dag Jacobsen, Øivind Ekeberg, Mette Brekke.

Mortality, morbidity and follow-up after acute poisoning by substances of abuse: a prospective observational cohort study.

Scandinavian Journal of Public Health. Epub 2018 Jun 11. DOI: 10.1177/1403494818779955.

http://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/1403494818779955